Oppdal kirke            

Oppdal kirke ligger i Oppdal sogn i Gauldal prosti. Kirken ligger fritt og åpent i Vangslia 3,7 km vest for Oppdal sentrum ca. 500 m nord for Rv 70. Bygningen har automatisk listeført vernestatus (1650–1850).

Beskrivelse

Kirkebygningen er en korskirke av laftet tømmer med utvendig kledning av stående panel og takrytter over korsarmenes krysspunkt. Plasseringen er ikke tilfeldig, stedet var det naturlige sentrum i bygda helt fram til nyere tid. Her møttes veiene fra sør, vest og nord. Etter reformasjonen har den vært områdets hovedkirke. Arkitekter for kirkebygget var Ole Jonsen og Nils Olsen. Kirkerommet har vegger av umalt tømmer, de malte himlingene er tredelt med skråflater ned mot sideveggene. Søylene og galleribrystningene har malte marmoreringer, og inventaret er rikt dekorert med farger og utskjæringer. Altertavlen har en tredelt bildefremstilling med Korsfestelsen i midten, Nattverden under og Oppstandelsen i øverste felt. Vingene og toppfeltet er utskåret i bruskbarokk stil. Prekestolen, som fikk ny himling ved den siste restaureringen, har utskårne evangelistsymboler i felt som er innrammet av søyler.

Historikk

Det har stått kirke på Vang kanskje helt siden kristendommen ble innført. Ifølge tradisjonen oppstod det strid om lokaliseringen da det skulle bygges ny Oppdalskirke på midten av 1600 tallet. Drivdalingene ville at kirken skulle bygges på Lo og kjørte sammen bygningstømmer der den gamle Loskirken hadde ligget men bøndene på nordskogen og i midtbygda ville ha kirken på Vang der den gamle Oppdalskirken hadde ligget. En vakker morgen fant man til sin bestyrtelse at tømmeret var fjernet fra sin plass på Lo og lå i god behold ved siden av den gamle kirkens grunnmur på Vang. Dette fiffige trekket fra Midtbygdingene nådde sitt tilsiktede mål og bila all strid om plasseringen. Det ryktes at dette arbeidet var utført med høyere veseners hjelp og drivdalingene hadde ingen lyst til å gi sig i kast med dem. Tømmeret fikk ligge hvor det lå og kirken ble bygget på Vang.^[1]
Den nåværende kirken ble bygget rundt 1650, og vigslet 12. mars 1651 av biskop Erik Bredal. Altertavlen og prekestolen skal være laget i 1654 av Jens snekker som arbeidet med interiørdekorasjon av flere kirker i Trøndelag. Maling av altertavlen og prekestolen ble utført i 1669 av Niels Nielsen, en omreisende kirkekunstner. Opprinnelig har det vært korskille mellom skip og kor, men dette ble fjernet på begynnelsen av 1800–tallet. Kirkerommet fikk en omfattende endring i 1884 da veggene ble panelt, benkene skiftet ut og galleriene satt i stand. Bare prekestol og altertavle var igjen av det gamle inventaret. Da kirken ble restaurert i 1951–53, ble blant annet veggpanelet fra 1884 fjernet. Kirkeklokkene i tårnet er fra henholdsvis 1690 og 1767. Oppdalingene oppbevarte lenge sine kongelige privilegiebrev (bl.a. om skattelette p.g.a. veivedlikehold og skyssplikt over Dovrefjell) i kirken. Dokumentene var plassert bak ei låst skapdør av jern i veggen til høyre for alteret, .

Restaurering

I perioden 2009 – 2014 har kirka gjennomgått en omfattende restaurering. 11 millioner kroner er tilsammen brukt for å få kirka satt i stand til "fordums prakt". Noe av det som er gjort er:

• Utvendig:
  • Taket utvendig er reparert
  • Utvendig panel er reparert (ødelagte panelbord er erstattet med nytt)
  • Drenering av overflatevann på oversiden av kirka
  • Alle vinduer er tatt ut og pusset opp. Nytt kitt og vinduene er malt opp igjen.
  • Hele kirka er malt utvendig med 3 strøk.
  • Mønespirene ble tatt ned. Nye ble laget, eksakt kopi av de gamle.
• Innvendig:
  • Nytt lydanlegg m/teleslynge installert
  • Nytt varmeanlegg installert
  • Alle gulv er tatt opp og lagt ned igjen. Skader utbedret.
  • Himling mellom kirkerom og loft er isolert
  • Alle benker er reparert og malt med 3 strøk.
  • Gulv i kirkerommet er slipt og behandlet med 2 strøk olje og 1 strøk med hardvoks
  • Galleri er rettet opp
  • Nytt orgel ble kjøpt (med annen finansiering) og montert
  • Nytt lysopplegg ble montert i desember 2013. Ferdigstilles før påske 2014.